Kapittel 6. Årlige statistikkrapporter

Svar

Nei, de er ikke det. Midlertidige poster har et eget felt for dokumentyper som det er en fordel å bruke nettopp på grunn av statistikken. (Poster som mangler dokumenttype tas forøvrig med under ufordelte utlån, sjekk om poster mangler dokumenttyper i med CCL-søket: helebasen ikke ff=*).

Når det gjelder tidsskrifter er grunnen at Nasjonalbiblioteket skal ha tall for abonnementer. Det er det bare periodikamodulen som kan gi. Tidsskrifter nevnt her er de som er registrert i katalogmodulen og lånt ut som eksemplarer (ikke hefter), kan fordeles blant bok-utlån.

Ufordelt utlån er også utlån som programmet ikke har nok kunnskap om til å kunne fordele. Det kan være feilkatalogisert (det hender nok det, ja), eller det kan være mangelfullt katalogisert.

Fjernlån telles ikke med blant utlån fysiske medier, ref NBs veiledning https://bibliotekutvikling.no/content/uploads/2016/09/Bibliotekstatistikk_-Folkebibliotek-2016_bm.pdf#page=3. Fornyelser av fjernlån er ikke med i det hele tatt!

E-bøker lånt ut via eBokBib-appen telles heller ikke med i Medier totalt.

Svar

Problemet med disse tallene (merket *4) er at vi kan ikke fordele dem mellom de forskjellige avdelingene. De må derfor fordeles med skjønn mellom de avdelingene som bedriver fjernlån/innlån.

Svar

Tallene fra webbasert statistikk ser slik ut:

Tallene fra Nasjonalbiblioteket-statistikken ser slik ut:

Det er viktig å vite at Nasjonalbibliotek-rapportene samler grunnlagstall som Nasjonalbiblioteket bearbeider senere. Nasjonalbiblioteket skal ikke ha et samlet utlånstall.

For å få samlet utlånstall basert på Nasjonalbibliotek-statistikken må man sette opp et lite regnestykke. I statistikken under Alle valgte avdelinger samlet finner man tall for Medier totalt som er delt inn i antall Førstegangslån og Fornyelser:

 195.630
 +33.194
=228.824

I tillegg må man legge til tallene for utlån som ikke er delt inn på medietyper. Dvs midlertidig registrerte titler (109), tidsskrifter for barn/voksne (87+9260) og ufordelte (531) utlån. Tilsammen utgjør dette 9987 utlån.

Totalt utlån fra Nasjonalbibliotek-statistikken blir da:

 228.824
+  9.987
= 238.811

Og det stemmer med den webbaserte utlånsstatikken:

Utlån (Inkl. forny. og fjernlån) 	238.811

Svar

Dette kommer av at terminlistene ikke er tatt i bruk. Disse kreves for å kunne regne ut korrekt antall abonnementer. Sitat fra håndboken:

Tallene for abonnement hentes ut fra periodikaregisterne. For de som ikke har brukt periodikamodulen vises også tallene for ff=j. Disse kan ikke føres direkte over i skjemaet og man må vurdere tallene ut fra hvordan man har katalogisert postene.

Det er veldig viktig at man fyller ut terminlistene i abonnementsdelen da det er denne som styrer statistikken!

Svar

Utlån til nasjonale lånerkategorier blir regnet som fjernlån. Det vil si at hvis noen kommer på biblioteket for å låne noe og bruker et nasjonale biblioteknummer vil dette bli regnet som fjernlån. Fornyelser blir filtrert bort fra disse tallene.

Utlån til skolebibliotek (med biblioteknummer, ikke lokale lånenummer) i egen kommune telles ikke som fjernlån. De fjernes fra fjernlånstallene basert på bibliotekkategori og postnummer innenfor kommunen.

Svar

Her har det også kommet et nytt valg i besøksstatistikken. Ekskludér søkemotorer som man kan bruke for å fjerne anrop fra søkemotorer. For enkelte bibliotek kan det føre til en ganske betydelig reduksjon i antall besøk. For ditt bibliotek sin del, så går antall sider ned fra ~1.3 millioner til ~700 tusen.

Men er det mulig å finne det de kaller antall virtuelle besøk etter den definisjonen de gir?

Nei. Vi har ikke slike brukersesjoner, så det blir vanskelig å finne dette tallet. MappaMi er unntaket(og til dels Websøk), men dette vil nok bare være en liten del av totalt antall besøk.

For å finne unike brukere kan vi vel bruke antall forskjellige maskiner betjent?

Det vil bli sånn omtrentlig, cirka, i området noenlunde korrekt. :) Problemet med dette tallet er hovedsaklig publikumsmaskiner og proxytjenere.

For de som har noen publikumsmaskiner vil da hver av disse fortone seg som 1 bruker, selv om det i løpet av dagen vil være mange innom dem. Dette kan bli veldig feil hvis dere har noen publikumsmaskiner som er satt opp til kun å være søkemaskiner mot basen da de ofte vil være mye brukt av forskjellige lånere.

Proxytjenere er også et problemområde for dette tallet. F.eks. sitter vi her i Larvik bak en proxy/brannvegg, slik at vi kommer alle fra samme maskin. Det samme gjelder veldig mange(de fleste?) kommuner og jeg vil tro de fleste skolene også gjør det samme.

Tallet for unike maskiner vil nok være en del lavere enn antall unike brukere. Hvor mye lavere er det veldig vanskelig å si, spesielt siden det vil variere veldig mellom de forskjellige bibliotekene, men jeg vil gjette på at det er en ikke ubetydelig prosentdel.

Svar

Det er dessverre vanskelig å sammenligne tallene ifra årsrapporten med webstatistikken fra Analog. Grunnen er at Bibliofils webprogrammer er dynamiske. Det er f.eks. ikke bare websøk og webappen som er inne i bildet. Disse bruker hjelpeprogrammet hentdynamisk som gjør en del jobbing i bakgrunnen ved hjelp av Ajax.

I tillegg er søk via Z39.50-protokollen også med i årsrapporten.

Tallene i årsrapporten kommer ifra egne transaksjonslogger som webprogrammene lagrer, og disse er de mest korrekte.

Svar

Se Seksjon 1.3.1, «E-bøker og Nasjonalbibliotekets årsstatistikk».